Ronny satt som vanlig ved bardisken, med ryggen mot veggen og blikket mot rommet. En halvliter foran seg, en til på vei. Stedet var varmt, litt røykfylt selv om røyking var forbudt for lengst. Folk lente seg over bord, lo for høyt. Han likte det slik. Så så han henne. Rødt miniskjørt. Sorte strømpebukser. Mørkt hår som falt ned over skuldrene. Hun var liten, litt lubben, men hun bar kroppen sin på en måte som fikk rommet til å trekke seg rundt henne. Når hun snudde seg, var det hoftene som kom først. Ronny kjente en gammel, velkjent varme i brystet. Hun merket blikket hans. Selvfølgelig gjorde hun det. Hun snudde seg ikke bort. Smilte bare svakt i glasset sitt. Han ventet. Han var god på å vente. Til slutt kom hun bort til baren. Bestilte øl. Ble stående ved siden av ham uten å spørre om lov. Det var slik man gjorde når man visste at man kunne.
«Stamplass?» spurte hun.
«Stamliv,» svarte han.
Hun lo kort. Lavt. En lyd som ikke ba om oppmerksomhet, men fikk den likevel. De snakket lett. Små kommentarer. Små stikk. Hun hadde humor. Tørr, litt frekk. Han likte det. Likte måten hun lente seg bakover på krakken, måten hun lot blikket hvile på ham akkurat litt for lenge. Så ringte telefonen hennes. Hun så på skjermen og stivnet nesten umerkelig. Tok den. Snudde seg bort, men ikke langt. Stemmen hennes sank ned til en hvisking.
«Ja.» Pause. «Mhm.» Pause. Bare enstavelsesord. Ronny kjente irritasjonen krype. Ikke fordi hun snakket med noen – men fordi rommet deres plutselig ble brutt. Han tok en slurk øl og så ut i rommet som om han ikke brydde seg. Så hørte han henne. Lavt, kontrollert.
«Nei. Jeg kan ikke hjelpe deg.» En lengre pause. Hun sto helt stille. Han tenkte: Ferdig. Hun er opptatt. Enda en kveld hvor han ble opphengt i en dame som var vilt forelsket i en annen mann.
«Hyggelig å treffe deg,» sa han, litt for rolig. «Kanskje en annen—» Hun la brått på. Snudde seg mot ham. Øynene mørkere nå.
«Jeg er ikke opptatt,» sa hun. «Hvis det var det du trodde.» Stillheten mellom dem ble tykkere. Ikke ubehagelig. Bare… ladet.
«Ronny,» sa han.
«Linda.» De bestilte en ny runde uten å spørre hverandre.
Leiligheten hans luktet lær og kaffe. MC-hjelmen sto på en stol. Hun tok den opp, så på den, satte den tilbake. Beveget seg rundt som om hun prøvde rommet med kroppen. Han så på henne. Måten skjørtet strammet over hoftene når hun lente seg mot kjøkkenbenken. Måten hun lot ham se. Telefonen ringte igjen. Hun lukket øynene kort før hun tok den. Samme lave stemme. Samme korte svar. Ronny lente seg mot veggen.
«Be ham komme,» sa han rolig da hun la på. Hun så på ham. Overrasket.
«Seriøst?» spurte hun.
«Kvelden er ung.» svarte han.
Hun smilte langsomt. Som om hun ikke helt forsto ham – og likte det. Kjente han Bernt? Var Ronny ute etter en trekant? Nei, hun slo det fra seg.
Bernt kom en halvtime senere. For høy stemme. For brede smil. En mann som så på tingene i leiligheten litt for nøye. Han drakk fort. Snakket mye. Linda var rolig. Ronny enda roligere.
Ølflasker samlet seg på bordet. Bernt ble tyngre i kroppen. Sløv i blikket.
«Må… legge meg litt,» mumlet han til slutt.
«Sofaen,» sa Ronny.
Bernt sank ned uten protest. Snorkingen kom nesten med en gang. Stillheten etterpå var nesten komisk. Linda og Ronny så på hverandre. Så lo de – lavt, kontrollert, som to som deler en hemmelighet. Hun tok av seg skoene først. Så blusen. Ikke som en forestilling, mer som en avgjørelse. Han gikk bort til henne. Lente seg nær. De kysset som om de allerede hadde bestemt seg for alt. Soveromsdøren lukket seg.
Han tok henne ømt på fitta med den ene handa og klemte den fyldige deilige rumpa hennes med den andre. Fitta hennes var så varm og så våt. Han følte at nå ville hun virkelig ha sex. Ha kuken hans.
«Slikk fitta mi, Ronny. Slikk fitta mi.» Ronny la seg ikke be to ganger og hvisket
«Klart det jenta mi, jeg skal slikke fitta di og pule fitta di i hele natt»
«Ja, og jaaah, kan du kjenne at fitta mi hovner opp akkurat som den deilige pikken din, og vil ha mer?» Hun klemte og dro hardt i kuken hans nå. Og sa
«Stikk en finger inn i rumpa mi!»
«Ooh, Ronny aah, vi legger os 69 for nå har jeg lyst til å suge pikken din, den store deilige svulmende pikken din.» Han stakk ansiktet opp i kjønnet hennes, slikket og sugde kjønnsleppene hennes mens hun behandlet understellet hans på en måte han ikke kunne huske at noen hadde gjordt før. Nå slengte han henne rundt, spredde låra hennes og så ei rosarød fitte som ventet på kuk. Han støtet pikken inn i henne ganske hardt. Hun stønnet høylytt og sa
«Ja, knull meg hardt, det er slik jeg liker det, hardt og voldsomt til det går for deg… jeg vil kjenne spruten din nååå… sprut fitta mi full.» Ronny himla med øya og skrek
«Jeg kommer, spruter hele fitta de full.» stønnet han og kjente at orgasmen gjorde jobben. Linda kom samtidig, med krampaktige bevegelser. Nå sovnet begge to ganske raskt.
Natten ble varm. To voksne mennesker som ikke trengte å late som. Kropp mot kropp. Den typen natt som ikke lover noe som helst – bare tar det den vil ha.
Ronny våknet av stillheten. Linda lå ved siden av ham, rolig, med håret spredt over puten. Han ble liggende et øyeblikk og se på henne. Kroppen hans fortsatt tung av natt. Så sto han opp. Leiligheten føltes… tom. Vitrineskapet var åpent. Skuffene trukket ut. Klokka borte. Kontantene borte. MC-nøklene borte. Sofaen var tom. Bernt borte. Ronny sto stille midt i rommet. Bak ham knirket sengen. Linda rørte på seg. Satt seg opp. Så på ham. Smilte svakt. Ikke skyldig. Ikke uskyldig. Bare… våken.
«Morgen,» sa hun. Han så på henne lenge.
«Morgen.» Om natten hadde vært ekte, visste han ikke. Om spillet var over, visste han heller ikke.
Men spenningen i rommet var fortsatt der. Nakne vegger. Nakne blikk. Nakne muligheter. Og ingen av dem hadde hastverk med å forklare noe som helst. Ronny sto lenge og så på det tomme vitrineskapet før han snudde seg mot Linda igjen. Hun hadde trukket lakenet rundt seg, men ikke på en sjenert måte. Mer som en som fortsatt vurderte situasjonen.
«Du visste,» sa han rolig. Hun trakk på skuldrene.
«Bernt gjør sånt.»
«Og du?» Hun svarte ikke med en gang. Bare så på ham. Veide ham. Vurderte. Ronny gikk bort til kjøkkenet, fant to øl som mirakuløst fortsatt sto igjen. Rakte henne den ene. Hun tok imot.
«Nå forteller du sannheten,Linda. Hvem er denne Bernt?» Hun begynte å mumle… Husket ikke helt hva som ble sagt dagen før, så hun sa like godt.
«Bengt han er æær samboeren min.»
«Ta meg med hjem til ham,» sa han. Hun lo kort.
«Du er enten veldig dum eller veldig rolig.» sa hun.
«Kanskje begge deler.» Hun tok en slurk øl, så på ham over flasketoppen.
«Hvorfor?» spurte hun.
«Fordi det ikke er over.» svarte han. Stillheten strakte seg. Hun kunne sagt nei. Kunne gått. Kunne ringt noen. I stedet smilte hun langsomt, som om hun likte tanken på noe hun ikke burde like.
«Greit,» sa hun. «Men du får ikke klage på resultatet.»
Leiligheten til Bernt og Linda lå i tredje etasje i et slitent bygg. Oppgangen luktet gammel røyk og våt papp. Linda gikk først. Ronny bak. Hun låste opp uten å banke. Bernt satt ved kjøkkenbordet. Samme klær. Samme små øyne. På bordet lå Ronnys klokke. Nøklene. Kontantene. Han så opp.
«Å,» sa han.
«Så hyggelig.» Ingen av dem hevet stemmen. Ingen gjorde en scene. Bare tre voksne mennesker i et rom som allerede var ladet før noen sa et ord.
«Du tok feil ting,» sa Ronny. Bernt smilte skjevt.
«Gjorde jeg?» sa Bernt. Linda lente seg mot kjøkkenbenken. Armene i kors. Hun så fra den ene til den andre som om hun ventet på et show. Ronny gikk rolig bort til bordet. Tok opp klokka si. Festet den rundt håndleddet. Tok nøklene. La kontantene ligge.
«De kan du beholde,» sa han. Bernt blunket. Forvirret.
«Hva?»
«Jeg ville bare se hvor langt du gikk.» Stillhet. Linda rettet seg opp.
«Hva mener du?» spurte Linda. Ronny så på henne. Ikke sint. Ikke såret. Bare våken.
«Du ringte ham i baren. Jeg hørte det. Dere trodde dere spilte meg.» Han tok på seg jakka.
«Jeg trengte å vite om du var med i det – eller bare med ham.» Linda stirret på ham. For første gang uten kontroll.
«Og?» spurte hun lavt. Ronny gikk mot døren. Stanset. Så tilbake på henne.
«Du ble igjen i senga i morges,» sa han. «Det gjorde du ikke for hans skyld.» Han åpnet døren.
«Så når du er lei av små tyver… vet du hvor baren er.» Døren lukket seg bak ham. Linda sto stille lenge. Bernt bannet lavt, irritert, forvirret, litt redd for noe han ikke helt forsto. Hun gikk bort til bordet. Tok opp Ronnys visittkort som lå igjen ved siden av ølen han aldri rakk å drikke. Så begynte hun å le. Lavt først. Så mer.
«Hva?» sa Bernt. Hun så på ham med et blikk han ikke likte.
«Du skjønner det ikke,» sa hun, og fortsatte «Det er derfor du alltid taper.» Hun tok jakken sin. Og gikk. Hun kjente at hun ble svulmende og våt i fitta si. Nå skulle hun på baren, finne Ronny og råknulle han.
000oo000